Når båtens usynlige fiende spiser opp propellen
Galvanisk tæring utvikler seg ofte uten lyd, lukt eller tydelige varsler. Under vannlinjen kan propell, aksling, drev, rorbeslag og gjennomføringer gradvis bli svekket, selv om overflatene ser hele ut ved første øyekast. Metallet kan få groper, bli porøst og miste styrke. Når skaden endelig blir synlig, kan reparasjonen allerede ha blitt kostbar.
Problemet skyldes en enkel elektrokjemisk reaksjon. Ulike metaller oppfører seg forskjellig når de står i kontakt med hverandre og sjøvann. Det ene metallet avgir elektroner og tæres, mens det andre blir beskyttet. Med riktig kontroll kan du oppdage utviklingen tidlig. En fast rutine med visuell inspeksjon, multimeter og riktige offeranoder kan spare deg for titusenvis av kroner i ødelagte drev, akslinger og undervannsbeslag.
Hva galvanisk tæring egentlig er og hvorfor det oppstår
Tenk på undervannssystemet som et lommelyktbatteri. Batteriet trenger en plusside, en minusside og et medium som lar strømmen bevege seg. I båten kan ulike metaller utgjøre hver sin side av en slik krets, mens sjøvannet fungerer som elektrolytt. Når metallene har kontakt, kan en liten likestrøm oppstå. Det minst edle metallet avgir elektroner og brytes gradvis ned.
En propell av bronse eller rustfritt stål kan for eksempel være koblet sammen med en sinkanode. Sinken er mindre edel og skal derfor forbrukes først. Dette er selve hensikten med en offeranode. Prinsippet er forklart nærmere i Store norske leksikons forklaring av galvanisk korrosjon. Hvor raskt tæringen skjer, påvirkes blant annet av saltinnhold, temperatur, metalltype, arealforhold og hvor god den elektriske forbindelsen er.
Det er viktig å skille mellom naturlig galvanisk tæring og elektrolytisk korrosjon. Naturlig galvanisk tæring oppstår på grunn av spenningsforskjellen mellom metaller. Elektrolytisk korrosjon skyldes derimot en påtrykt strøm, ofte fra feil i landstrøm, batterilading eller likestrømssystemet. Når landstrømkabelen kobles til, kan jordforbindelsen lage en vei mellom båten, bryggeanlegget og andre båter. En liten feilstrøm kan da tære langt raskere enn den naturlige prosessen.
- Ulike metaller under vann kan danne en galvanisk celle.
- Det minst edle metallet blir anoden og tæres.
- En offeranode skal forbrukes i stedet for propell, aksling eller drev.
- Landstrøm kan forsterke problemet dersom det finnes jord- eller isolasjonsfeil.
Trinn for trinn for feilsøking med multimeter om bord
Et digitalt multimeter er et enkelt hjelpemiddel for en første kontroll av båtens likestrømssystem. Et rimelig instrument er normalt tilstrekkelig for spenningsmålinger. Sett den svarte måleledningen i COM-kontakten og den røde i kontakten for volt. Velg likespenning, merket DC eller V med en rett linje, og start med et måleområde som tåler minst 20 volt i et vanlig 12-voltsanlegg.
Kontroller alltid at målingen gjelder spenning, ikke strøm. Strømmåling krever at multimeteret kobles inn i serie, og feil bruk kan kortslutte batteriet eller ødelegge instrumentet. Kontinuitets- og summerfunksjonen skal bare brukes på et frakoblet og spenningsløst anlegg. Ved arbeid på 230-volts landstrøm skal faste installasjoner kontrolleres av kvalifisert fagperson.
- Slå av motor, lading og alle unødvendige forbrukere. Koble fra landstrøm før den første kontrollen.
- Sett svart probe på batteriets minuspol og rød probe på motorblokk eller hovedjord. En svært lav spenning er normalt, mens tydelig spenning kan tyde på dårlig forbindelse eller feil i jordingssystemet.
- Mål mellom batteriets minuspol og et tilgjengelig metallisk undervannsbeslag, for eksempel motorens jordede gods. Noter verdien før og etter at forbrukere slås på.
- Slå på én krets om gangen. En spenningsendring når en bestemt pumpe, lader eller inverter aktiveres, peker mot den kretsen som bør undersøkes nærmere.
- Koble til landstrøm under kontrollerte forhold og gjenta målingene. Dersom verdien endrer seg tydelig, bør landstrømsanlegget og galvanisk beskyttelse kontrolleres av fagperson.
En multimeterkontroll kan avsløre spenningsforskjeller, men den beviser ikke alene hvor stor korrosjonsstrømmen er. Måleresultater påvirkes av kontaktpunkt, fukt, belastning og instrumentets inngangsmotstand. Skriv derfor ned dato, målepunkt, spenning og hvilke apparater som var på. Gjentatte målinger gir et langt bedre bilde enn én enkelt kontroll. Redningsselskapet beskriver også hvordan multimeter kan brukes til feilsøking av batteri, sikringer, spenningsfall og jordingsforhold i båt.
Velg riktig offeranode til ditt farvann og din båttype
Anodematerialet må passe til vannet båten ligger i og metallene som skal beskyttes. Sink er tradisjonelt førstevalget i rent saltvann. Aluminium har et bredere bruksområde og fungerer normalt både i saltvann og brakkvann. Magnesium er mest effektivt i ferskvann, men kan forbrukes svært raskt i salt- og brakkvann. Følg alltid motor-, drev- eller anodeprodusentens spesifikasjoner, særlig på aluminiumsskrog og moderne drevsystemer.
| Anodemateriale | Fordeler | Anbefalt bruksområde |
|---|---|---|
| Sink | Godt etablert løsning i sjøvann | Rent saltvann |
| Aluminium | Allsidig og egnet ved skiftende saltholdighet | Brakkvann og saltvann |
| Magnesium | Svært aktivt materiale med god beskyttelse i ferskvann | Ferskvann |
Feil valg kan gi to motsatte problemer. En magnesiumanode i sjøvann kan forsvinne på kort tid, mens en sinkanode i vann med lav saltholdighet kan bli lite effektiv. En anode som nesten ikke er tæret etter lang tid, er heller ikke nødvendigvis et godt tegn. Den kan være passiv, ha dårlig metallkontakt eller være feil dimensjonert. Anoden skal være stor nok til å vare gjennom sesongen, men aktiv nok til å levere beskyttelse.
Kritiske monteringsfeil som gjør anoden ubrukelig
Den vanligste feilen er å male over anoden sammen med resten av undervannsskroget. Bunnstoff, lakk, tape og begroing isolerer anoden fra vannet. Da kan den ikke fungere som offermetall. Anoden skal være helt ubemalt og fri for klistremerker. Bunnstoff kan legges rundt anoden, men ikke på selve arbeidsflaten.
Kontaktflaten mellom anoden og delen som skal beskyttes, må være metallisk ren. Fjern oksid, maling, fett og korrosjon fra både anode og anleggsflate før montering. Kontroller også at bolter og festestropper gir en stabil elektrisk forbindelse. På akslinger og drev skal anoden sitte tett og på riktig plass, ikke bare være mekanisk festet på et tilfeldig punkt.
Syrefaste skruer i aluminium krever ekstra omtanke. Rustfritt stål og aluminium har ulikt elektrokjemisk potensial, og fukt eller salt i gjengene kan starte lokal tæring. Bruk riktig festemateriell og egnet monteringspasta eller tettemiddel etter produsentens anbefaling. Ikke isoler selve kontaktflaten mellom anoden og godset, men beskytt gjenger og utsatte forbindelser der det er tillatt.
- La anoden være helt fri for bunnstoff, maling og tape.
- Slip kontaktflaten forsiktig til blankt metall før montering.
- Kontroller at festebolter og anode har god elektrisk forbindelse.
- Unngå å blande anodematerialer på samme beskyttelseskrets uten faglig vurdering.
- Undersøk også anoder i motorens kjølesystem, ikke bare de som står under skroget.
- Ta bilder og noter anodemateriale, plassering og slitasje ved hver inspeksjon.
Gjør skroget klart for en bekymringsfri båtsesong
Lag en fast kontrollrutine ved vårpuss, før sjøsetting og midt i sesongen. Vask anoden forsiktig, se etter groper og ujevn slitasje, og kontroller at den sitter fast. Undersøk propell, aksling, drev, ror og gjennomføringer samtidig. En kraftig endring i slitasjen fra én sesong til den neste bør føre til en nærmere kontroll av landstrøm, nabobåter og elektriske installasjoner.
- Registrer anodemateriale og bruksområde.
- Kontroller ren metallkontakt og riktig feste.
- Mål og noter relevante likespenninger med frakoblet og tilkoblet landstrøm.
- Bytt anoden når omtrent 50 prosent er brukt opp, eller tidligere dersom produsenten krever det.
- Få fagperson til å undersøke 230-voltsanlegg, jordfeil og galvaniske isolatorer.
En anode som er halvveis borte, har gjort jobben sin og bør normalt skiftes. Vent ikke til den er nesten helt forsvunnet. Samtidig skal en nesten ny anode ikke tas som bevis på at alt er i orden. Manglende slitasje kan skyldes passivering, dårlig kontakt eller at anoden ikke står i riktig beskyttelseskrets. Med riktige anoder, ren montering og jevnlig kontroll med multimeter får du langt bedre oversikt over båtens elektriske helse. Det gir tryggere turer, lavere vedlikeholdskostnader og et drivverk som er klar for mange nye sesonger.